Slik fungerer akviferen - bergvarme i gigantisk format

Slik fungerer akviferen

En akvifer er en geologisk formasjon som lagrer grunnvann med så stor lagringskapasitet og så stor permeabilitet at grunnvann kan utvinnes fra det i nyttige mengder. En akvifer kan ha ett eller flere grunnvannsreservoarer.

I følge definisjonen i vannrammedirektivet er en akvifer "et eller flere lag under overflaten, av berggrunn eller andre geologiske lag, med tilstrekkelig porøsitet og permeabilitet til å tillate enten en betydelig strøm av grunnvann eller utvinning av betydelige mengder grunnvann".

Ordet akvifer kommer fra latin og betyr omtrent vannbærer.

Ulike typer akviferer

Hvis grunnvannet skilles fra atmosfæren av en vannfugl eller en vannklue, snakker vi om en lukket akvifer. For eksempel slipper fast granitt ikke vann i det hele tatt og danner en akvifug, mens moreneleire, som bare slipper gjennom veldig lite vann, danner en akviklud. En lukket akvifer kan således bestå av en tilstrekkelig stor mengde grunnvann som lagres i et lag med grusand som igjen er plassert under et tykt lag, som i stor grad er ugjennomtrengelig for vann, av moreneleire. Når grunnvannsnivået stiger så høyt at det ligger an mot vannføringen, sies det at grunnvannet har nådd det potensimetrisk grunnvannsoverflate (tidligere ble begrepet også brukt piezometrisk grunnvannsoverflaten). Vannet i en lukket akvifer er normalt under et større trykk enn vannet i en åpen akvifer.

En åpen akvifer er en akvifer som ikke ligger under akvifug eller aquiklud. For eksempel lagres grunnvann litt nede i sandgrus. I de relativt uvanlige tilfellene hvor grunnvannsoverflaten stiger over bakken, snakker man om en artesisk akvifer. Felles for åpne og artesiske akviferer er at grunnvannsnivået i dem påvirkes av lufttrykket. Et høyere lufttrykk gir lavere grunnvannsnivå.

Internasjonalt (og også på mange svenske hydrogeologiske kart) er akviferer delt inn i følgende grupper; porakviferer, sprekk akviferer og karst. Pore-akviferer består av grunnvann lagret i forskjellige former for jordtyper, grovkornet sandstein og porøs kalkstein. Sprekkakviferer består av grunnvann lagret i sprekker og knusingssoner i krystallklipper (f.eks. Granitt og gneis). Karst er en form for system med ytterligere sprekker, lagfuger og hulesystemer, for eksempel i kalkstein hvor grunnvann lagres.

I Sverige kalles en akvifer liten akvifer hvis en mengde vann mindre enn fem liter per sekund kan ekstraheres.

 

Les artikkelen på wikipedia

Et eksempel på hvor du skal bruke akviferer er Arlanda lufthavn

Med akviferen reduserer flyplassens årlige strømforbruk med 4 GWh og fjernvarmeforbruket med rundt 15 GWh, dvs. totalt 19 GWh, som tilsvarer den årlige energibruken for 2000 villaer eller hele den årlige bruken på Malmö lufthavn. 7.000 tonn karbondioksid per år trenger ikke slippes ut.

Les mer om Arlanda flyplass akvifer

Hva er en akvifer?